Det Norske Akademis Ordbok

"kvalifisere seg"

16 treff

  • EM

    substantiv europamesterskap ...
  • kvalifikasjonskrav

    substantiv krav om kvalifikasjoner (til en bestemt stilling), påkrevd resultat (for å kvalifisere seg til konkurranse eller turnering) ...
  • kvalifiseringsheat

    substantiv heat hvor deltagerne kjemper om å kvalifisere seg til høyere nivå (f.eks. finale) ...
  • VM

    substantiv verdensmesterskap ...
  • formtopping

    substantiv det å toppe formen (til viktig konkurranse) ...
  • kvalifisering

    substantiv det å kvalifisere seg, kvalifiseringsrunde ...
  • cut

    substantiv det at deltagere som har prestert under et bestemt nivå på et visst stadium i en golfturnering, sendes ut av turneringen ...
  • kvinnerett

    substantiv rett som en kvinne kan kreve, felt, disiplin som omhandler kvinnens rettigheter og rettslige stilling jf. rett ...
  • kvalifikasjon

    substantiv egenskap, ferdighet e.l. (især av formell karakter) som kreves for å utføre en bestemt oppgave, inneha en bestemt stilling e.l., (innledende runde i) idrettskonkur...
  • gruppespill

    substantiv fase av turnering, hvor de best plasserte i hver gruppe, pulje kvalifiserer seg til sluttspill ...
  • rando

    substantiv det å bestige fjell på ski (med avtagbare feller) og frikjøre ned, som fritidsaktivitet eller konkurranseform ...
  • kvalifisere

    verb ha, få status (som noe), tilfredsstille bestemte krav slik at noe bestemt oppnås, gjøre skikket, berettiget, verdig (til å oppnå noe bestemt), gj&oslas...
  • middelmådighet

    substantiv det å være middelmådig, måtelig begavet person ...
  • mesterklasse

    substantiv øverste konkurranseklasse (som man må kvalifisere seg til), høyeste klasse med hensyn til kvalitet, øverste klasse i undervisningssystemspesiell(e) underv...
  • traver

    substantiv hest som er (så eller så) rask og utholdende i trav, hest som egner seg til og/eller er trent til travløp person som stadig farter, trasker omkring, person som har ...
  • underkjenne

    verb nekte å anerkjenne eller å godta, formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav jf. kjenne, erklære (f.eks. dom, eksamen, a...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt