kvalifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvalifikasjonen, kvalifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvalifikasjonen
ubestemt form flertall
kvalifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvalifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest i flertall
egenskap, ferdighet e.l. (især av formell karakter) som
kreves for å utføre en bestemt oppgave, inneha en bestemt stilling
e.l.
EKSEMPLER
-
formelle kvalifikasjoner
-
ha, mangle de nødvendige kvalifikasjoner for en stilling
SITATER
-
de få jobbene som sto annonsert i lokalavisen gjaldt som oftest kontorhjelp hvor det krevdes kvalifikasjoner og erfaring hun ikke hadde
-
det var sterk tvil i sentralstyret om [Gudmund] Harlems kvalifikasjoner som forsvarsminister(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2
idrett
(innledende runde i) idrettskonkurranse hvor man kan kvalifisere
seg til neste runde eller annen turnering
EKSEMPEL
-
Norge ble slått ut i kvalifikasjonen og kom ikke til VM-sluttspillet
2.1
det å kvalifisere seg til (videre) deltagelse i idrettskonkurranse
EKSEMPEL
-
landslagets kvalifikasjon til EM-sluttspillet var en stor triumf