kurle
verb
MODERAT BOKMÅLkurlet, kurlet, kurling 
preteritum
kurlet
perfektum partisipp
kurlet
verbalsubstantiv
kurling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`rlə]
ETYMOLOGI
til kurle (substantiv);
jf. dansk kurle 'krølle, kruse', svensk dialekt kurla 'gjøre knortete', færøysk kurla 'gjøre
flokete'; jf. også engelsk curl
BETYDNING OG BRUK
krølle (seg) (i spiraler)
EKSEMPEL
-
håret kurler seg