Det Norske Akademis Ordbok

krull

krull 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krullen, kruller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krullen
ubestemt form flertall
kruller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krul:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til krulle
BETYDNING OG BRUK
krøll
SITAT
overført
 noe som er krøllet eller rullet sammen
SITAT
  • [hunden] ringet sig i en krull oppaa hendes føtter
     (Sigrid Undset Korset 371 1922)
2.1 
SITAT
  • nej, den gutten gjør ingen kruller, han; han bælger i bejne linjer, han!
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 168 1889)
2.2 
liten klynge
; tett samling av noe(n)