Det Norske Akademis Ordbok

kaure

Likt stavede oppslagsord
kaure 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kauren, kaurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kauren
ubestemt form flertall
kaurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæu`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt kárr 'krølle'; se kåre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 finkrøllete ull, særlig av lam
dialektalt
 vedstykke til opptenning, spikket opp i spon som krøller seg og henger sammen i den ene enden