kaure
substantiv
BØYNINGen; kauren, kaurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kauren
ubestemt form flertall
kaurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæu`rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
finkrøllete ull, særlig av lam
2
dialektalt
vedstykke til opptenning, spikket opp i spon som krøller
seg og henger sammen i den ene enden