Det Norske Akademis Ordbok

kumpe

kumpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kumpen, kumper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumpen
ubestemt form flertall
kumper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt kumpr (tilnavn), dansk dialekt kump 'melbolle'; trolig beslektet med kamp
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 bolle laget av raspede poteter og mel med et stykke kjøtt eller flesk i
; klubb
; kumle
SITAT
  • [de hadde spist] kompe i Lillesand
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 250 1987)