kumle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kumlen, kumler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumlen
ubestemt form flertall
kumler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mlə]
ETYMOLOGI
av norrønt kumli
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
UTTRYKK
rulle kumle
holde om hverandre (to og to) og rulle seg nedover en
skråning
-
vi rulled komle helt ovenfra nuten nedover fjældgræs-volden