Det Norske Akademis Ordbok

kulørt

kulørt 
substantiv
BØYNINGkulørt
nøytrum
kulørt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kulø:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kulør; jf. nedertysk klörd, nederlandsk gekleurd, perfektum partisipp av kleuren, se kolorere; i denne betydningen med henspilling på underholdningspressens forkjærlighet for fargefotografier, tradisjonelt til forskjell fra avisene
BETYDNING OG BRUK
1 
som har (er blitt farget med) andre farger enn svart, hvit eller grå
; farget
EKSEMPLER
  • kulørte lamper
  • kulørte lys
  • kulørt vask
SITATER
  • dialektalt
     
    kolørt skjorte
     (Jonas Lie Gaa paa! 56 1882)
  • dialektalt
     
    kolørte kridtpiber
     (Thomas Krag Ada Wilde 206 1896)
  • litt diskret «poudre de riz» på en blank eller kulørt nesetipp
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 167 1936)
  • kulørte lykter hang i slake buer under taket på verandaen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
2 
overført, ofte nedsettende
 som tilhører, er typisk for ukepressen, underholdningsbransjen e.l.
; som legger vekt på å underholde, forføre
 | jf. kommersiell, tabloid
SITAT
  • en bølge av slam fra den kulørte amerikanske underholdningsindustrien
     (Glåmdalen 1968/225/5/5)
UTTRYKK
den kulørte presse
ofte nedsettende
 (uke- eller måneds)blader og magasiner med underholdningsstoff
  • selvfølgelig kan man være kritisk til framstillingen av kvinner og menn i kulørt presse
     (Dagsavisen 22.05.2015/23)