kolorere
verb
MODERAT BOKMÅLkolorerte, kolorert, kolorering 
preteritum
kolorerte
perfektum partisipp
kolorert
verbalsubstantiv
kolorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolore:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk colorer, fra latin colorare 'farge'
BETYDNING OG BRUK
1
fargelegge (konturtegning, fotografi e.l.)
; farge eller male med sterke, uformidlede farger
SITAT
-
på veggene hang kolorerte trykk av italienske landskaper
1.1
overført, i fortelling, fremstilling
legge en viss (ofte sterk) farge over (ved forskjellige virkemidler)
SITAT
-
det er ikke blot stemmens modulation og foredraget hvormed han kolorerer … Alt er med i fortællingen
2
musikk
forsyne (sangstemme eller instrumentalstemmer) med koloratur
SITAT
-
hun er fioritursangerinde og passer bedst for de stærkt colorerede partier