Det Norske Akademis Ordbok

kullseiling

kullseiling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kullseilingen, kullseilinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kullseilingen
ubestemt form flertall
kullseilinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kullseile, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kantring, især med seilfartøy
SITATER
  • der fandtes folk som merkedes for livet av en kulseiling
     (Bernt Lie Mot Overmagt 23 1907)
  • han hadde pådratt seg en kraftig forkjølelse etter kullseilingen med kajakken
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 144 2017)