kukelur
substantiv
BØYNINGen; kukeluren, kukelurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kukeluren
ubestemt form flertall
kukelurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuk(ə)lu:´r]
ETYMOLOGI
trolig fra eldre nederlandsk kokeloer 'sneglehus'; jf.
verbet kukelure; i denne betydningen trolig også påvirket av dialektalt kokul 'kongle', jf. dansk form kogle 'kongle', trolig lånt fra norsk;
jf. kongle
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
sneglehus
2
dialektalt
kongle
SITAT
-
baaser av sten med kukkelurer opi til kjyr