kukelure
verb
MODERAT BOKMÅLkukelurte, kukelurt, kukeluring 
preteritum
kukelurte
perfektum partisipp
kukelurt
verbalsubstantiv
kukeluring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuk(ə)lu:`rə]
ETYMOLOGI
via nedertysk kukelūren 'sitte alene eller innelukket for å våke eller lure', fra nederlandsk koekeloeren; enten til nederlandsk koeken 'sitte innelukket; lure; speide; gape', opprinnelig lydord med betydningen 'gale' (om hanen, som står på et høytliggende sted), deretter med betydningen 'oppholde seg i tilbaketrukken, ensom tilstand'; eller
fra nederlandsk koekeloeren 'lure, speide, måpe, sitte inne', grunnbetydning 'sitte som en snegle i sitt hus', avledet av koekeloer 'sneglehus';
se kukelur
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(sitte for seg selv og) gruble
SITAT
-
jeg agter at drage ofte min tilbageholdne ven bort fra det hængehoveds bur, hvori han længe nok har kukuluret
UTTRYKK
sitte og kukelure
sitte for seg selv og gruble
-
sidde og kukelure i en støvet hybel(Theodor Reginald Norske Noveller 1 8 1843)
-
sidde … og gnurre og kukelurre
-
[hva skal man] med et ungdommelig sind, naar det maa sidde og kukelure i en faldefærdig rønne af et legeme!
-
de sitter herute og kukelurer sammen
-
å, gud og gid, at dere orker å sitte her inne og kukkelure i dette deilige været!
-
sitte her i mørket og kukelure som et annet fe(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 25 (1964))
-
det er ingen jeg kjenner der, jeg kan sitte i fred ved et vindusbord og kokkelure for meg sjøl(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)