kongle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konglen, kongler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konglen
ubestemt form flertall
kongler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ŋlə]
ETYMOLOGI
av norrønt kǫngull 'bærklase'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
aksformet, enkjønnet blomst eller blomsterstand hos bartrær
og de fleste andre nakenfrøede planter
| jf. bærkongle
SITATER
-
de gikk i skaukanten og kikket etter kongler eller annet som kunne brukes til å leke med
-
grantopper med røde kongler på vinker utenfor vinduet, da er jeg hos bestemor og bestefar, himmelen er helt blå bak konglene