Det Norske Akademis Ordbok

kubein

kubein 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av ku og bein, se ben, etter formlikheten med benet til en ku
BETYDNING OG BRUK
brekkjern med bøyd, spaltet klo i en ende
SITATER
  • paa et indbruddssted tar vi voksavtryk av skaarspor efter kniver, meisler og kubein
     (Bergens Aftenblad 11.12.1929/10)
  • ellers må jeg brekke [kjellerboden] opp med fars kubein
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet 116 2003)
  • hendene mine skjelver da jeg setter kubeinet mot listen som går langs veggen
     (Tina Åmodt Den andre moren 260 2023)