Det Norske Akademis Ordbok

kubbe

Likt stavede oppslagsord
kubbe 
verb
MODERAT BOKMÅLkubbet, kubbet, kubbing
preteritum
kubbet
perfektum partisipp
kubbet
verbalsubstantiv
kubbing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
muligens til kubbe (substantiv); jf. kubbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 sovne
; sove
SITATER
  • den lille kroppen … har kubbet en times tid under prosesjonen
     (Bergensavisen 18.05.1992/23)
  • jeg kubba klokka tolv i går
     (Dagbladet 04.07.2003/del 2/4)
     | sitat fra 19-åring fra Stord
  • jeg har vært så trøtt at jeg har «kubbet» hver kveld
     (Forsvarets Forum 2004/nr. 9/24)
     | sitat fra 20-åring fra Fræna
  • jeg var så full av adrenalin at det tok en god stund før jeg kubbet
     (Fanaposten 28.02.2017/10)
2 
overført, dialektalt
 slutte å virke
; ta kvelden
SITATER
  • jeg vil takke alle som hjalp meg da bilen min «kubbet»
     (Bergensavisen 24.09.2001/43)
  • motoren fikk til tider ikke bensin og kubbet
     (Fanaposten 10.03.2015/24)