Det Norske Akademis Ordbok

kryne

kryne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrynte, krynt, kryning
preteritum
krynte
perfektum partisipp
krynt
verbalsubstantiv
kryning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt krýna
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 krone
2 
dialektalt
 dekorere, merke med krone
 | jf. krone
SITAT
  • en halv mæle paa bismeren, krynt vægt
     (Hans Aanrud Fortællinger I 115 1923)
3 
dialektalt
 banke
; pryle
3.1 
dytte (noen) med ansiktet først ned i (snø, vann e.l.) eller gni med snø i ansiktet (som straff, del av lek)
; dynke (i snøen)
SITAT
  • [vi] krynte ham i snøen en vinter slik at han måtte på legevakten
     (John Ege Dominoklubben 28 1995)