Det Norske Akademis Ordbok

kruttkjerring

kruttkjerring 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av krutt og kjerring
BETYDNING OG BRUK
1 
liten fyrverkeriartikkel som freser og spretter
; kinaputt
 | jf. knallbongbong; pappkanon
SITATER
  • med en fræsende lyd som en krudtkjærring søkte [skypumpen] et offer
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 191 1929)
  • afbrændte krudtkjærringer
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 167)
  • [de lot] krutkjærringer frase
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 137 1870)
  • ironisk
     
    det var bare slike kruttkjerringer vi idag omtaler som taktiske sprengladninger
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 186 1976)
     | fra artikkelen «Enten – eller» (1960)
  • de tente på kruttkjerringer før de fikk lov til å kjøpe skikkelige nyttårsraketter
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
2 
overført
 person som farer lett opp, men ikke er langsint
 | jf. krutt-tønne
SITAT
  • Pål hadde han aldrig estimert for mer enn en kruttkjerring
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 200 1929)