kinaputt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kinaputten, kinaputter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kinaputten
ubestemt form flertall
kinaputter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd etter stedsnavnet Kina, som opprinnelsesland for svartkrutt og fyrverkeri; annet ledd lydmalende
BETYDNING OG BRUK
fyrverkerieffekt som består av en liten papphylse med
svartkrutt og en liten lunte, og som avgir et skarpt smell
SITATER
-
[det får] bli foreldrenes sak å fortelle sine barn at de ikke putter «kinaputter» eller lignende eksplosiver i postkasser(Aftenposten 1958/223/2/2)
-
flere skadet av «kinaputter» i Oslo [nyttårsnatt](Aftenposten 1960/1/1/5)
-
et sted i gaten var det noen som smelte med kinaputter