Det Norske Akademis Ordbok

kinaputt

kinaputt 
substantiv
BØYNINGen; kinaputten, kinaputter
ETYMOLOGI
første ledd etter stedsnavnet Kina, som opprinnelsesland for svartkrutt og fyrverkeri; annet ledd lydmalende
BETYDNING OG BRUK
fyrverkerieffekt som består av en liten papphylse med svartkrutt og en liten lunte, og som avgir et skarpt smell
SITATER
  • [det får] bli foreldrenes sak å fortelle sine barn at de ikke putter «kinaputter» eller lignende eksplosiver i postkasser
     (Aftenposten 1958/223/2/2)
  • flere skadet av «kinaputter» i Oslo [nyttårsnatt]
     (Aftenposten 1960/1/1/5)
  • et sted i gaten var det noen som smelte med kinaputter
     (Vigdis Stokkelien Den siste prøven 9 1968)