knallbongbong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se bongbong
BETYDNING OG BRUK
sylinderformet papirhylster med knallsats (og opprinnelig med bongbong, nå gjerne med papirkrone
eller -hatt eller vits) inni som eksploderer når man trekker i endene
av hylsteret
| jf. smellbongbong
EKSEMPEL
-
kaken var pyntet med knallbongbonger
SITAT
-
til barneselskap hører det knallbonbon. Ungene morer seg storartet over de gule og røde og grønne dingsene, enten de så lager ordentlig knall eller er av den moderne, spake sorten(Verdens Gang 24.01.1946/6/3)