Det Norske Akademis Ordbok

krumspring

krumspring 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd spring, grunnbetydning 'sprang med krumme (bøyde) ben'; etter tysk Krummsprung, jf. fransk courbette; jf. dansk krumspring, svensk krumsprång
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 (overflødig, komisk) sprang, hopp, byks
 | jf. bukkesprang
EKSEMPEL
  • geitene gjorde krumspring
SITATER
  • [linerlen] gjør så mange krumspring før den våger sig helt frem
     (Aftenposten 1931/320/2/5)
  • når rotten går i fellen lager den mange krumspring
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 201 1976)
     | fra artikkelen «Tilfellet Wennerström» (1964)
overført, mest i flertall
 unødvendig, påfallende eller komisk handlemåte, forhold
EKSEMPEL
  • gjøre krumspring for å vri seg unna
SITATER
  • journalistiske krumspring
     (Dagbladet 1931/112/5/2)
  • livet lager de underligste krumspring
     (Dagbladet 1932/130/4/1)
  • mannens mange krumspring hadde lært henne å beholde fasaden
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • i de tolv årene som hadde gått siden vielsen hadde moten og ekteskapet gjort et antall krumspring
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)