Det Norske Akademis Ordbok

bukkesprang

bukkesprang 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av bukk og sprang
BETYDNING OG BRUK
en geitebukks korte sprang eller hopp
1.1 
lystig, viltert sprang eller sprett
SITAT
  • de bukkesprangene han presterte til [musikken] var av en slik art at både Henrik og jeg lå langflate [av latter]
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
ridning
 en hests hopp på stedet med sterk spenning og oppkrumning av ryggen og senkning av hals og hode