Det Norske Akademis Ordbok

filur

filur 
substantiv
BØYNINGen; filuren, filurer
UTTALE[filu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk filou 'skøyer', med påvirkning fra lure; jf. filureri
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bedrager
; snyter
; skøyer
SITATER
  • det var som født bonde, som filur, han drev sin handel godt
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 11 1915)
  • nu havde han strubetak paa den mest kjæphøie af alle bryggens filurer
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 261 1916)
  • «De var en gammel filur De, Sørensen»
     (Rudolf Muus Nemesis 38 1919)
  • den gud, jeg skal tjene, maa ikke være nogen filur
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 71)
  • han [innfører] alkoholforbud fordi han er en politisk filur
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 69 1934)
  • frekke filurer!
     (Annelita S. Büyükakan Fabula rasa 74 1986)