kronolekt
substantiv
BØYNINGen; kronolekten, kronolekter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kronolekten
ubestemt form flertall
kronolekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kronole´kt]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
variant av språk som tales av en bestemt aldersgruppe
SITAT
-
dialekter (hallingdalsdialekt og romsdalsdialekt), sosiolekter (språket i Oslo vest og i Oslo øst), kronolekter (bestemorspråk og ungdomsspråk)(Helene Uri Hva er språk 41 2004)