Det Norske Akademis Ordbok

sosiolekt

sosiolekt 
substantiv
BØYNINGen; sosiolekten, sosiolekter
UTTALE[sosiole´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av sosio- og -lekt, til gresk legein 'snakke', etter mønster av dialekt; jf. tysk Soziolekt, engelsk sociolect
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 variant av språk som tales av en bestemt samfunnsgruppe
 | jf. dialekt, idiolekt
EKSEMPEL
  • en by med klart adskilte sosiolekter
SITATER
  • østnorsk standardspråk er en norsk sosiolekt
     (Dagbladet 1990/142/4/4)
  • «skrift» [var] nærmest et sosiologisk eller sosiolingvistisk begrep, en slags sosiolekt eller «kollektiv idiolekt»
     (Karin Gundersen Roland Barthes 28 1989)
  • lyden av alle slags språk og sosiolekter fra øst og vest, nord og sør
     (Karin Sveen Klassereise 11 2000)