Det Norske Akademis Ordbok

idiolekt

idiolekt 
substantiv
BØYNINGen; idiolekten, idiolekter
UTTALE[idiole´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av gresk idios 'egen' og en avledning av gresk legein 'snakke'; jf. dialekt, sosiolekt
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 en enkeltpersons lingvistiske språklige system som i enkelte detaljer skiller seg fra talere av samme dialekt eller språk
; personlig, individuelt språk
SITAT
  • den enkeltes kulturelle «idiolekt»
     (Karin Gundersen Roland Barthes 46 1989)