idiolekt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; idiolekten, idiolekter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idiolekten
ubestemt form flertall
idiolekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idiole´kt]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
en enkeltpersons lingvistiske språklige system som i enkelte
detaljer skiller seg fra talere av samme dialekt eller språk
; personlig, individuelt språk
SITAT
-
den enkeltes kulturelle «idiolekt»