kritisisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kritisismen, kritisismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kritisismen
ubestemt form flertall
kritisismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kritisi´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, særlig om Kants filosofi
posisjon som søker å sette grenser for fornuften og skille
ekte fra innbilt viten ved å undersøke den menneskelige erkjennelses
arbeidsmåter, grenser, muligheter og opprinnelse
| jf. empirisme og rasjonalisme
EKSEMPEL
-
nykantiansk kritisisme
SITAT
-
mellom dogmatisme og skeptisisme heter middelveien og den eneste lovformelige tenkemåten «kritisisme», sier Kant
2
filosofi, i bestemt form
erkjennelsesteoretisk retning som angir som grunnoppgave
for all filosofi å undersøke erkjennelsens betingelser, gyldighet
og grenser
| jf. dogmatisme og skeptisisme
SITAT
-
kritisismen forutsetter i virkeligheten at man kjenner forstanden og sjelens hele natur og vesen(Edda 1952/294)
3
vitenskapelig metode som søker å gjøre rede for egne grunnpremisser
SITAT
-
jeg savner kritisismen i kritikken: den vitenskapelige metoden som søker å undersøke forutsetningene for sine egne resultater og teorier(Samtiden 1994/nr. 4/10)