Det Norske Akademis Ordbok

empirisme

empirisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; empirismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
empirismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[empiri´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk empirism, empiricism; se empiri og -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 filosofisk eller annen vitenskapelig retning som hevder at erfaring er det eneste grunnlag for erkjennelse
EKSEMPEL
  • den britiske empirismen på 1600- og 1700-tallet
SITATER
  • agronomien, befriet fra empirismens slaviske curatel [dvs. forvaltning], hævede sig ved chemiens bistand til værdighed af videnskab
     (Den Norske Rigstidende 21.03.1823/3/2)
  • empirismen betrakter det enkeltstående og bestemte som mer virkelig enn det allmene og generelle
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 363 1994)