Det Norske Akademis Ordbok

kristen

Likt stavede oppslagsord
kristen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkristent, kristne
nøytrum
kristent
flertall
kristne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`st(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kristinn, via latin christianus, fra gresk khristianos 'kristen, bekjenner av Kristus', til Khristos; se Kristus; se også kristen (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til eller er i samsvar med kristendommen
 | jf. kristelig
EKSEMPLER
  • den kristne lære, tro
  • en kristen oppdragelse
  • et kristent land
  • den kristne kirke
SITATER
  • et kristent drama
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 22 1873)
  • hun glemte sin gud og hvert kristent ord
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 47 1883)
  • ak, det er folk med kristen mildhed
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 249)
  • hævde den kristne sandhed imod hedenskabets løgn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 87 1873)
  • [han var døpt] med et skibsnavn og ikke med et kristent menneskenavn
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 29 1888)
  • jeg [kommer] ikke akkurat … fra noe kristent hjem
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
UTTRYKK
kristen jord
innviet jord
; kirkegård
  • begraves i kristen jord
  • [mannen syntes det var] ilde, at hun skulde ligge der og ikke komme i kristen jord
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 20)
  • [mannen gikk] på kirkegården og hadde kristen jord på [haren], så blev den til Hans, sønnen hans, igjen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 52)
  • nu er Kari Ellingsdatters sjæl forløst. Og saa skal liket da i kristen jord
     (Hans E. Kinck Driftekaren 89 1908)
i kristen tid
i tiden etter at kristendommen ble innført
  • underlige himmelske fabelvesener som på for-orientalsk vis kombinerer trekk fra ulike dyr, ble i tidlig kristen tid knyttet sammen med evangeliene
     (snl.no (Store norske leksikon) 2011)
2 
om person, gruppe
 som bekjenner seg til kristendommen
EKSEMPLER
  • kristne misjonærer
  • et kristent folk
  • bli kristen
  • evangelisk kristen
     | jf. evangelisk
SITATER
  • «Hutetu! her lukter så kristen manns blod!» sa trollet
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 38)
  • kristen mandlugt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 66 1879)
  • skjelne huldra ifra et christent menneske
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 343)
  • [moren hans] vilde han skulde ta et kristent menneske til kjerring
     (Regine Normann Nye eventyr 115 1926)
  • han hadde aldri kunnet se henne for seg i en kristen forsamling
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
kristen jøde
jøde som er gått over til kristendommen
; jødekristen
personlig kristen
som anser seg selv som kristen
; som ikke bare er kristen i det ytre, ifølge konvensjoner
  • [han] var ikke personlig kristen, men sterkt religiøs
     (Glåmdalen 1970, julenr. 5/4)
  • det er ikke det at han regner seg som en personlig kristen, men han tror på det kristne verdigrunnlaget
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3 
overført
 ordentlig
; anstendig
; sømmelig
 | jf. kristelig
SITATER
  • lad mig nu se. Ja – nu ser du jo ud som et kristent menneske
     (Vilhelm Krag Baldevin 41 1925)
  • du ønsker deg en motvekt mot angsten for å komme på gamlehjem, hvor man ikke har retten til et kristent glass øl
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 70)
3.1 
nå sjelden, især i folketro
 menneskelig
 | til forskjell fra underjordisk, trolsk