Det Norske Akademis Ordbok

kravalje

kravalje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kravaljen, kravaljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kravaljen
ubestemt form flertall
kravaljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krava´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av kravall, muligens påvirket av batalje
BETYDNING OG BRUK
foreldet, muntlig
 bråk
; slåsskamp
SITAT
  • [styrmannen takket ham] med et haandslag «fordi han saa vel havde varpet ham ud af kravaljen dengang.»
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 341)
     | kastet ham ut av slåsskampen, fått ham ut av bråket
    ; jf. varpe