BØYNINGen / et; kravallen / kravallet, kravaller
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kravallen / kravallet
ubestemt form flertall
kravaller
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Krawall (betegnelsen ble internasjonalt kjent etter revolusjonsåret 1830),
av uviss opprinnelse, trolig av eldre tysk Crawallen 'larming, bråking', muligens fra middelalderlatin charavallium 'kattemusikk, gatebråk'; se også kravalje
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
(gate)opptøyer
; spetakkel
SITATER
-
[styrmannen takket ham] med et haandslag «fordi han saa vel havde varpet ham ud af kravaljen dengang.»| kastet ham ut av slåsskampen, fikk ham ut av bråket; jf. varpe
-
fire-fem oljelykter gjød et blaffende tvelys over dette kraval
2
sjelden
opprør
SITAT
-
foreta opprør mot samfunnsmyndighetene, noen kravaller, slik det foregår i virkeligheten i noen av verdens storbyer, og slik det også forekommer i litteraturen