Det Norske Akademis Ordbok

kravall

kravall 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen / et; kravallen / kravallet, kravaller
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kravallen / kravallet
ubestemt form flertall
kravaller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krava´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Krawall (betegnelsen ble internasjonalt kjent etter revolusjonsåret 1830), av uviss opprinnelse, trolig av eldre tysk Crawallen 'larming, bråking', muligens fra middelalderlatin charavallium 'kattemusikk, gatebråk'; se også kravalje
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 (gate)opptøyer
; spetakkel
SITATER
  • [styrmannen takket ham] med et haandslag «fordi han saa vel havde varpet ham ud af kravaljen dengang.»
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 341)
     | kastet ham ut av slåsskampen, fikk ham ut av bråket; jf. varpe
  • fire-fem oljelykter gjød et blaffende tvelys over dette kraval
     (Ejlert Bjerke Demon 207 1921)
sjelden
 opprør
SITAT
  • foreta opprør mot samfunnsmyndighetene, noen kravaller, slik det foregår i virkeligheten i noen av verdens storbyer, og slik det også forekommer i litteraturen
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 17)