grabbe
verb
MODERAT BOKMÅLgrabbet, grabbet, grabbing 
preteritum
grabbet
perfektum partisipp
grabbet
verbalsubstantiv
grabbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra`b:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk grabben eller engelsk grab; jf. svensk grabba
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gripe tak i (for å få, ha konroll på eller ta med seg)
SITATER
-
[en mann kom] inn i en tom gullsmedforretning. Han lente seg over disken og grabbet til seg to etuier med tre diamantringer(VG 1953/202/10/2)
-
det finnes mange måter å grabbe på. Man kan for eksempel grabbe den beste plassen i rommet, grabbe resten av Colaen eller rett og slett grabbe seg på balla
-
vanlig oppvakte tjuver grabber ikke med seg de vanskeligste tingene å omsette. Sølvtøyet med monogrammet til familien Thrane(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 226 2004)
-
hun græbba tak i han og begynte å kline mens alle … så på(Siri Kristiansen Siris dagbok 116 2004)
-
jeg grabbet en brødblings og åt den på veien bort til utedassen(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
-
han la an på en jente, og da hun ikke ville, tok han henne på puppene … Han bare græbba tak og knadde(Helene Uri Stillheten etterpå 127–128 2019)
2
løfte, flytte med grabb
SITAT
-
sanden blir grabbet over i en lekter(Drammens Tidende 1959/233/5/7)