kovring
substantiv
BØYNINGen; kovringen, kovringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kovringen
ubestemt form flertall
kovringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`vriŋ], [kå`vriŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
velstående person som har kommet seg opp i samfunnet (og
gjerne vil vise seg)
; (ung) oppkomling
| jf. halvkovring