kovre
verb
BØYNINGkovret, kovret, kovring 
preteritum
kovret
perfektum partisipp
kovret
verbalsubstantiv
kovring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`vrə], [kå`vrə]
ETYMOLOGI
fra gammelfransk (se) recovrer, av latin recuperare 'gjenvinne, få tilbake'; jf. eldre tysk (sich) erkobern og engelsk recover
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
kovre seg
dialektalt
komme til velmakt
; vokse og trives
| jf. kovring, halvkovring
SITATER
-
[på Østflotten fikk havren] kaure sig uden nogen yderligere gjødning
-
du [skal] dig kaure i levendes ro