kortevare
substantiv
UTTALE[kå`rtə-]
ETYMOLOGI
sammensatt av kort og vare; etter tysk Kurzware; i denne betydningen forkortet form av kortevareforretning eller kortevarehandel
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden, alminnelig i flertall
vare som ikke måles eller veies, men selges stykkevis
EKSEMPEL
-
kortevarer som sakser, sytråd, postkort og blyanter
SITATER
-
en kjøbmand, en grosserer i kortevarer
-
en farvehandel [selger ofte] biartikler som hører under «kortevarer»(Aftenposten 1931/333/6/7)
-
gaver bestående av glassperler, bjeller, speil og lignende kortevarer
-
[familiefarens] tettpakkede forretning … den selger visst kortevarer(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
2
i entall, nå sjelden, mest om tidligere
forhold
; kortevarehandel
SITATER
-
Olsens melkebutikk, Hansens kortevare
-
kortevaren i Geitemyrsveien