Det Norske Akademis Ordbok

korpus

Likt stavede oppslagsord
korpus 
substantiv
BØYNINGet / en; korpuset / korpusen, korpus eller korpora▵
UTTALE[kå´rpus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin corpus 'legeme, kropp'; samme ord som korpus (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 (menneske)kropp
SITATER
  • tankehalen [kleber] luende til digtkometens korpus
     (Henrik Ibsen Digte 61 1875)
  • hans velbyggede, noget trindfaldne korpus
     (Jonas Lie Rutland 16 1880)
  • «Sjarmør»-preget hang ennå litt igjen, til tross for at mitt korpus nå til stadighet utvidet seg
     (Einar Rose Rose-boka 88 1941)
  • med sin mektige korpus og sitt kongelige fjes var han nøyaktig slik en venter seg å finne en … polynesisk høvding
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 204 1948)
  • [Mary] med sin svulmende korpus, sin lukt av kunstig rosevann og søt transpirasjon
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 205 1974)
  • Cecil Aagaard hadde en korpus som han markedsførte som «the biggest thing in swing»
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 54–55 1991)
  • det finnes neppe noen ryggrad i den snodige korpusen [hans]
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 283 2016)
2 
især språkvitenskap, IT
 (innsamlet) materiale til (språk)vitenskapelig undersøkelse
 | jf. korpuslingvistikk
EKSEMPEL
  • et korpus av skjønnlitterære tekster