Det Norske Akademis Ordbok

koran

koran 
substantiv
BØYNINGen; koranen, koraner
UTTALE[kora:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk 'opplesning, resitasjon'
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest i bestemt form
 islams, muslimenes hellige bok
SITAT
  • 27. ramadan kalles maktens natt, og det er denne natten profeten skal ha fått hele Koranen åpenbart i en jafs
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
eksemplar, utgave av Koranen
SITATER
  • hun fant fram Koranen, og ble sittende og bla
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 169 1994)
  • kan det være at disse sterkt religiøse kvinnene mangler en god del sider i sin Koran når de kan komme frem til [det] synspunkt [at jorden skal brenne under føttene på de vantro]
     (Nordlys 04.08.2014/7)