Det Norske Akademis Ordbok

muslim

muslim 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; muslimen, muslimer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muslimen
ubestemt form flertall
muslimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[musli:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk Muslim, tysk Moslem, fra en arabisk avledning av et verb med betydningen 'overgi (til Gud)'; jf. moslem
BETYDNING OG BRUK
person som bekjenner seg til islam
SITATER
  • Norges første muslim
     (Morgenbladet 1957/60/5/3)
  • så å si alle pakistanere, tyrkere og marokkanere er muslimer
     (Gunnar Bull Gundersen Vi er så gode så 55 1975)
  • på hvilken måte er du muslim – pleier du å dra til moskeen for å be[?]
     (Khalid Hussain Pakkis 34 1986)
  • Hassan var troende muslim og brennsikker på at han straks kom til himmelen hvis oppdraget vårt var vellykket
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)