konvergens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konvergensen, konvergenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvergensen
ubestemt form flertall
konvergenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånværge´ns]
ETYMOLOGI
fra fransk convergence, av nylatin convergentia (genitiv convergentis), presens partisipp av konvergere
BETYDNING OG BRUK
1
det å konvergere
; det at linjer, retninger, utviklingslinjer nærmer seg
hverandre
| til forskjell fra divergens
2
biologi
det at to ubeslektede organismer utvikler likheter pga.
like levevilkår
3
litterært
sammenfall av meninger eller oppfatninger