konvergere
verb
UTTALE[kånværge:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om linjer, lysstråler
løpe sammen (mot et bestemt punkt)
; nærme seg hverandre
| motsatt divergere
EKSEMPEL
-
lysstrålene konvergerer når de har gått igjennom samlelinsen
1.1
matematikk, om uendelige rekker
nærme seg en bestemt og endelig grense etter som leddenes
antall vokser i det uendelige
2
om meninger, retninger
fra forskjellig utgangspunkt komme hverandre nærmere
| jf. divergere
SITAT
-
de psykologiske og samfunnsbestemte motivene konvergerer i symbolet