Det Norske Akademis Ordbok

konvergere

konvergere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonvergerte, konvergert, konvergering
preteritum
konvergerte
perfektum partisipp
konvergert
verbalsubstantiv
konvergering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånværge:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin convergere, av latin con-, jf. prefikset kon- og vergere 'helle; skråne; vende mot'
BETYDNING OG BRUK
om linjer, lysstråler
 løpe sammen (mot et bestemt punkt)
; nærme seg hverandre
 | motsatt divergere
EKSEMPEL
  • lysstrålene konvergerer når de har gått igjennom samlelinsen
1.1 
matematikk, om uendelige rekker
 nærme seg en bestemt og endelig grense etter som leddenes antall vokser i det uendelige
om meninger, retninger
 fra forskjellig utgangspunkt komme hverandre nærmere
 | jf. divergere
SITAT
  • de psykologiske og samfunnsbestemte motivene konvergerer i symbolet
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 361 1975)