divergens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; divergensen, divergenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
divergensen
ubestemt form flertall
divergenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diværge´ns]
ETYMOLOGI
fra fransk divergence, av nylatin divergentia, til latin divergens (genitiv divergentis), presens partisipp av divergere; se divergere
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk, særlig matematikk
det å divergere, sprike
; to rette linjers innbyrdes avvikende retning
| til forskjell fra konvergens
2
litterært
sprik i meninger eller oppfatninger
; meningsforskjell