Det Norske Akademis Ordbok

konsignatar

konsignatar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konsignataren, konsignatarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsignataren
ubestemt form flertall
konsignatarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiŋnata:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Konsignatar, fra fransk consignataire, avledet av consigner, se konsignere
BETYDNING OG BRUK
handel
 kommisjonær som mottar og selger konsignerte varer
 | jf. konsignant