konsignere
verb
MODERAT BOKMÅLkonsignerte, konsignert, konsignering 
preteritum
konsignerte
perfektum partisipp
konsignert
verbalsubstantiv
konsignering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiŋne:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk consigner 'deponere, innlevere', av latin consignare 'sette
sitt segl på; forsegle'; jf. tysk konsignieren; se også konsignasjon