Det Norske Akademis Ordbok

konsignant

konsignant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konsignanten, konsignanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsignanten
ubestemt form flertall
konsignanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiŋna´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra tysk Konsignant, til latin consignere, se konsignere
BETYDNING OG BRUK
handel
 person som sender vare(r) til kommisjonær for salg
 | jf. konsignere, konsignatar