Det Norske Akademis Ordbok

helliggjørelse

helliggjørelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til helliggjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
teologi
 det å helliggjøre(s)
 | jf. rettferdiggjørelse, gjenfødelse
SITATER
  • nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv
     (Rom 6,22)
  • Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse
     (1 Tess 4,7; 2011: et hellig liv)
  • «Af hvilke stykker bestaar helliggjørelsen? – Kan du ogsaa svare paa det?» «Igjenfødelsen, retfærdiggjørelsen og fornyelsen.»
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 67 1882)
  • en strålekrans av helliggjørelse
     (Johan Borgen Lillelord 290 1955)
  • helliggjørelsen, som bare de utvalgte få får
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 80 1988)
  • forkynnelse om helliggjørelsen, om forsakelse og vandring i henhold til Kristi og apostlenes lære, taper sin kraft
     (Aftenposten 16.09.2004/1/10)