helliggjørelse
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til helliggjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
teologi
det å helliggjøre(s)
| jf. rettferdiggjørelse, gjenfødelse
SITATER
-
nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv(Rom 6,22)
-
Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse(1 Tess 4,7; 2011: et hellig liv)
-
«Af hvilke stykker bestaar helliggjørelsen? – Kan du ogsaa svare paa det?» «Igjenfødelsen, retfærdiggjørelsen og fornyelsen.»
-
en strålekrans av helliggjørelse
-
helliggjørelsen, som bare de utvalgte få får
-
forkynnelse om helliggjørelsen, om forsakelse og vandring i henhold til Kristi og apostlenes lære, taper sin kraft(Aftenposten 16.09.2004/1/10)