Det Norske Akademis Ordbok

innvielse

innvielse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innvielsen, innvielser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvielsen
ubestemt form flertall
innvielser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innvie, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innvie(s)
; festlighet, seremoni hvor noe(n) blir innviet
SITATER
  • den nye kirke står fuldfærdig til indvielsen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 186)
  • [Giovanni di Bicci] var med ved denne anledning, som er blit kaldt for rennaissancens indvielse
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 65 1927)
  • nå er innvielsen av kommunehuset utsatt på ubestemt tid
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • i praktisk talt alle trossystemer har innvielsen et skjær av mystisisme, av å bli innsatt i hemmeligheter
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2 
litterært, sjelden
 preg, skjær som av innvielse
; vigsel
SITAT
  • du må da vel ha’ ta’t en højere indvielse af det store opgør
     (Henrik Ibsen Vildanden 166 1884)