konkordans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konkordansen, konkordanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkordansen
ubestemt form flertall
konkordanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkårda´ns], [kåŋkår-da´ns]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin concordantia 'overensstemmelse'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
1.1
litteraturvitenskap
alfabetisk ordnet register over de stedene hvor et bestemt
ord eller emne er å finne i et litterært verk eller i et forfatterskap
| jf. bibelkonkordans, realkonkordans
2
medisin
overensstemmelse, f.eks. i arvelig betingede egenskaper
mellom tvillinger eller mellom foreldre og barn
| til forskjell fra diskordans