diskordans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diskordansen, diskordanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskordansen
ubestemt form flertall
diskordanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskårda´ns]
ETYMOLOGI
via tysk Diskordanz, fra fransk discordance 'mangel på harmoni; uoverensstemmelse'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
dissonans
; uoverensstemmelse
SITATER
-
[Paul] Ricoeur kaller «permanensen» «konkordans», det motsatte «diskordans», det vil si uventete hendelser som forstyrrer konkordansen(Morgenbladet 28.02.2003)
-
det er påvist opptil 25 % diskordans mellom patologer [når det gjelder diagnostisering](Tidsskrift for Den norske lægeforening 03.11.2005)
2
geologi
det forhold at lagene i to lagserier ikke ligger parallelt
SITAT
-
i geologien viser en unconformity, diskordans på norsk …, til en sprekk i sedimentformasjonene, et tomrom i den lange geologiske historien(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 95 2022)