Det Norske Akademis Ordbok

konformist

konformist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konformisten, konformister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konformisten
ubestemt form flertall
konformister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfårmi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk conformist; fransk conformiste, tysk Konformist; se konform og -ist
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person som (ukritisk, slavisk) følger etablerte normer og konvensjoner
 | jf. konformisme