Det Norske Akademis Ordbok

konform

konform 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonformt
nøytrum
konformt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfå´rm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conformis 'av samme form'; jf. fransk conforme
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 som viser overensstemmelse
UTTRYKK
være konform med
1 
foreldet
 være i overensstemmelse med
  • de personligheder, som før kaldtes gale, blev nemlig iaftes kl. 11 normale, konforme med fornuften i dens nye fase
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 178)
2 
litterært
 føle seg bekvem med
; være komfortabel med
  • de kjente seg ikke konforme med den makt … de utøvde, og det sjikt de tilhørte
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
nedsettende
 som (slavisk) følger sosiale konvensjoner, normer
; som er preget av konformisme
SITATER
  • [ingeniørene som Elias Rukla kjente] var bare skoleflinke, og i bunn og grunn ganske fantasiløse, ja nokså konforme
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • de konforme som kapsler seg inn i en besteborgerlig lilleverden
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 336 2000)
  • de provinsielle innbyggerne i den konforme lille kystbyen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)