konform
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkonformt 
nøytrum
konformt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfå´rm]
ETYMOLOGI
fra latin conformis 'av samme form'; jf. fransk conforme
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
som viser overensstemmelse
UTTRYKK
være konform med
1
foreldet
være i overensstemmelse med
-
de personligheder, som før kaldtes gale, blev nemlig iaftes kl. 11 normale, konforme med fornuften i dens nye fase
2
litterært
føle seg bekvem med
; være komfortabel med
-
de kjente seg ikke konforme med den makt … de utøvde, og det sjikt de tilhørte
2
nedsettende
som (slavisk) følger sosiale konvensjoner, normer
; som er preget av konformisme
SITATER
-
[ingeniørene som Elias Rukla kjente] var bare skoleflinke, og i bunn og grunn ganske fantasiløse, ja nokså konforme
-
de konforme som kapsler seg inn i en besteborgerlig lilleverden
-
de provinsielle innbyggerne i den konforme lille kystbyen(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)