kommandomyndighet
8 treff
marinekommando
substantiv marinens utøvende kommandomyndighet ...plasskommandant
substantiv offiser som har øverste kommandomyndighet i en garnison jf. plass ...armékommando
substantiv det stabspersonell som er tilforordnet en armés sjef, Hærens utøvende kommandomyndighet jf. overkommando ...befalhavende
adjektiv som har kommandomyndighet jf. befalhaver ...befalhaver
substantiv offiser som har kommandomyndighet, især øverstkommanderende jf. befalhavende ...foresatt
adjektiv som har (offentlig) myndighet over noen, som har kommandomyndighet jf. overordne ...konnotasjon
substantiv begrepsinnhold, til forskjell fra denotasjon, forestilling, assosiasjon som et bilde, et symbol eller (især) et ord vekker til forskjell fra denotasjon ...general
substantiv offiser av høyeste grad i en hær, øverste leder i Frelsesarmeen og jesuitterordenen, (øverste) sjef, leder (for arrangement) jf. sammensetninger som festg...
Viser treff 1 til 8 av 8 totalt